Kunstig intelligens: Hva er «AI» og hvordan virker det?

Kunstig intelligens handler om å skape datamaskiner som er minst like smarte og kreative som menneskehjernen.

Begrepet kunstig intelligens (på engelsk “artificial intelligence”, ofte forkortet “AI”) ble brukt for første gang på en konferanse på Dartmouth University i USA i 1956.

Forskeren John McCarthy påpekte den gangen at kunstig intelligens ikke var en teknologi, men en hel vitenskap som handler om om å skape intelligente datamaskiner: AI is the science and engineering of making intelligent machines.

John McCarthys ord gjelder den dag i dag. Kunstig intelligens er et enormt tverrfaglig fagfelt med viktige bidrag fra både informatikk, matematikk, statistikk, nevrologi, psykologi og lingvistikk.

Kunstig intelligens kan på mange måter sammenliknes med en reise ut i verdensrommet. Det finnes mange delmål (f.eks Månen eller Mars), men ikke noe sluttmål (man kan alltid reise litt lenger). 

Vanskelig å gjenskape menneskelig intelligens

For å beskrive hensikten med kunstig intelligens, er det relevant å se på menneskehjernen. Menneskeheten kan for eksempel resonnere, bruke strategi, bilde- og talegjenkjenning, løse problemer, håndtere usikkerhet, ta vare på og bruke kunnskap, vise sunn fornuft, planlegge for å nå et mål, lære av sine feil og kommunisere på et forståelig språk.

For et menneske er dette helt naturlige egenskaper, mens mye av det er vanskelig å gjenskape i en IT-verden. Om vi i tillegg tar med oss at menneskeheten har en egen evne til å sjonglere mellom de ulike områdene, er det ingen tvil om at det er en krevende domene Sannsyn og andre «AI-selskaper» har beveget seg inn i.

Gjennombrudd for «AI»

Drivkraften i kunstig intelligens er algoritmer, der særlig utviklingen innen nevrale nettverk og dyp læring har fått stor betydning.

Selv om kunstig intelligens i disse dager får mye oppmerksomhet, betyr det ikke at temaet er nytt. Kunstig intelligens har vært diskutert i mange tiår, men det er nå vi virkelig begynner å få fart på maskineriet.

Det finnes selvsagt mange milepæler, men en av de store er utvilsomt da IBMs supermaskin Deep Blue slo sjakkgeniet Gary Kasparov i sjakk i 1996 og 1997.

Neste store milepæl er også fra brettspillets univers. Da selskapet DeepMind og deres AI-robot AlphaGo klarte å slå verdensmesteren i det svært avanserte brettspillet Go (denne spillmotoren ble senere knust av DeepMinds nye satsinger AlphaGo Master, AlphaGo Zero og AlphaZero), hadde menneskeheten omsider klart å lage en datamaskin som var både kreativ og selvlærende. Kanskje ikke så rart av DeepMind senere ble solgte til Google for et milliardbeløp.

Norske eksempler på praktisk bruk av kunstig intelligens

Det skjer nå mye spennende innen domenet kunstig intelligens, også her i Norge. Vi lister under opp en del eksempler på praktisk bruk av kunstig intelligens gjengitt i media. Eksemplene er ikke nødvendigvis fra våre egne prosjekter, så detaljene vi gjengir er normalt basert på innholdet i artiklene vi lenker til:

 

Kontakt oss

Sannsyn AS

c/o Epicenter

Edvard Storms gate 2 0166 Oslo, Norway

+ 47 905 31 877

info@sannsyn.com

Personvernerklæring