CDP kan bli like viktig for kundedata som PIM er for produktberikelse

Stadig mer kundedata, økt konkurranse om kundene, GDPR og et stadig mer fragmentert marked for salg og markedsføring, er viktige drivere for at mange mellomstore og store bedrifter i disse dager vurderer en dedikert kundedataplattform, på engelsk kalt “Customer Data Platform” (CDP).

Hva er egentlig en CDP?

De siste årene har de fleste større selskaper innen varehandelen fått et forhold til PIM for systematisering av produktinformasjon. Noen har kanskje også implementert et eget system for ordrehåndtering (OMS) og grafisk innhold (DAM). Vi mener at det nå er på tide å rydde plass til enda en tre bokstavers forkortelse: CDP. 

The CDP Institute definerer en CDP som «pakket programvare som skaper en vedvarende, enhetlig kundedatabase som er tilgjengelig for andre systemer.»

Man kan se for seg CDP’en plassert slik i en rask skisse over økosystemet til en butikkjede eller nettbutikk:

Man kan altså se på CDP’en som navet i kundedialogen med nære knytninger til både personalisering, søk, markedsføring, kundeklubb, kundesenter, CRM og nettbutikk.

Hvem trenger en CDP?

En CDPs fokus er å faktisk etablere det komplette kundebildet vi har snakket om de siste 10 årene. Sett med netthandelsøyne er en CDP særlig relevant for virksomheter med følgende kjennetegn: 

  • Selskaper med mye kontaktinformasjon og kjøps- og webhistorikk.
  • Selskaper som selger eller markedsfører i flere kanaler.
  • Selskaper som har mange verktøy som brukes i kundedialogen og erfarer at disse er vanskelig å integrere med hverandre.
  • Selskaper som ønsker mer kontroll og muligheter enn man får med et CRM-system.

I praksis er dette alle mellomstore og store nettbutikker og butikkjeder. 

CDP’er er komplekse og kommer med en kombinasjon av forskjellige funksjoner hos de utallige løsningene som finnes på markedet. Hvilken verktøy skal man velge? For å besvare dette er det flere områder vi må se nærmere på:

  • Behov: Først og fremst, hva planlegger du å bruke CDP’en til? Mange retailere ønsker bedre kontroll på sine kundedata med tanke på GDPR, personalisering på egne nettsider, mer effektiv reklame, mer relevante nyhetsbrev og et personlig tilpasset søk i egen nettbutikk. I tillegg er det ofte et stort behov for datavisualisering og internrapportering. Men kanskje finnes det også andre interne behov i bedriften? I denne prosessen er det viktig å involvere markedsavdelingen, men glem ikke teknologoene og data scientists slik at de får muligheten til å gjøre de mer avanserte analysene.
  • Datainnsamling: I en CDP samler man inn kundedata fra flere kilder, gjennomgår dataene og lager 360-graders kundeprofiler. Før man velger plattform er det viktig å diskutere hvilke data man ønsker å samle og hvordan de skal samles inn; være seg transaksjonsdata (fra alle salgskanaler), interaksjondata (f.eks klikk og søk på nettside), CRM-data osv.
  • 360 graders kundeprofil: Innsamlet data brukes for å skape en 360-graders kundeprofil med en unik ID for hver eneste kunde. I denne sammenhengen er det viktig å identifisere hvorvidt det er opprettet mer enn én profil for en enkelt kunde. Dette problemet oppstår vanligvis når man har flere epost-adresser på én kunde, kunden hopper mellom desktop og mobil – eller når det har vært interaksjon mellom kunden og forskjellige avdelinger i selskapet, hvor alle skaper en egen post for samme kunde. Velfungerende CDPer oppdager disse duplikatene og sletter dem fra systemet. Med en CDP får man i stedet ett lagringspunkt for kundedata. Hver avdeling i bedriften har tilgang til disse kundedataene, der eventuelle endringer tilgjengeliggjøres for hele bedriften.
  • Segmenter og målgrupper: Mange tenker kanskje at en 360 graders kundeprofil først og fremst er interessant med tanke på personalisert markedsføring (1:1), men vi må heller ikke glemme at i en del sammenhenger er det fortsatt aktuelt med samme budskap til flere kunder. I et CRM-system segmenterer man typisk dette basert på for eksempel kjønn, geografisk tilhørighet eller kjøpsatferd, men med en CDP er det også mulig å skape langt mer avanserte segmenter og målgrupper basert på store mengder sanntidsdata, der man setter sammen flere kunder som likner på hverandre. For mange retailere handler mye fortsatt om kampanjer, med en CDP og litt nytenkning kan man gjøre kampanjene langt mer effektive.
  • Ekstern data: Basert på 360 graders kundeprofiler gir man hver enkelt kunde tilpasset innhold. Samtidig er det viktig at man tar hensyn til en rekke andre faktorer, som for eksempel lagerbeholdning, kampanjer, sesong og produktanmeldelser. 

Hvordan velge riktig CDP?

Kort oppsummert kan vi oppsummere punktene over i følgende modell, der det røde området er selve CDP’en:

Slik vi ser det, finnes det ikke en CDP som passer alle bedrifter. Noen løsninger er svært avanserte, men de er ofte kostbare og krevende å sette opp og drifte. Andre løsninger er enkle og koster lite, men er kanskje ikke et verktøy for bedriften på lengre sikt.

En annen måte å se dette på er fra et mer teknisk perspektiv. Mange som har begynt å sette seg inn i CDP-markedet, vil fort kikke på store løsninger fra globale selskaper som Segment, Adobe, SAP, IBM etc. Det er solide tekniske løsninger, men løsningene er kostbare, selskapene er kun representert i Norge gjennom sine partnere og løsningene er ikke alltid tilpasset det norske markedet. Mange av disse er også stasjonert utenfor Europa, noe som skaper en del juridiske komplikasjoner. Et alternativ er slik sett å se på nordiske CDP’er; disse er ofte mindre og enklere. Et tredje alternativ er å se på open source-baserte løsninger, slik som Apache Unomi. Der får man avanserte løsninger, samtidig som man slipper de kostbare lisensene og man har bedre kontroll på sine data. Ulempen er at dette krever en del kompetanse, der man ofte må ofte må kombinere interne kompetanse med ekstern konsulentbistand fra et spesialisert byrå om man ønsker en konkurransedyktig løsning.

Det er ikke slik at alle trenger en CDP, men for mellomstore og store retailere, mener vi at et CDP-verktøy bør være relevant. Samtidig minner vi om at de virkelig verdiene først skapes når man benytter den innsamlede dataen til noe som skaper verdi for kundene, gjerne automatisert og i sanntid ved hjelp av maskinlæring. Eksempler på dette kan være produktanbefalinger i nettbutikken, mer relevant reklame i form av presisjonsmarkedsføring eller et bedre produkt-søk i nettbutikken. CDP-verktøyet vil fremover også bli sentral i digitale tjenester i fysisk butikk og bidra til å bygge den viktige broen mellom digitale og fysiske kanaler.

Derfor er det så viktig med en tydelig datastrategi

Mange bedrifter samler inn store mengder data, uten å ha en god plan for hva de vil gjøre med alle disse dataene. Andre bedrifter er så overveldet av alternativer, at de ikke kommer igang. Ingen av alternativene er gode.

I stedet for å starte med dataene, bør enhver virksomhet starte med strategi. En god datastrategi handler ikke om å samle mest mulig data. Det handler om hva virksomheten deres ønsker å oppnå, og hvordan data kan hjelpe dere med å komme dit.

Vi erfarer at mange selskaper har egne datastrategier for hver enkelt det av virksomheten, for eksempel markedsavdelingen eller økonomiavdeling, men det finnes ingen virksomhetsomfattende dataplan.

En annen utfordring vi ofte ser, er at det fokuseres for mye på datalagring og eierskap i stedet for virksomhetens langsiktige strategiske mål og hvordan data kan bidra til å nå disse målene. En datastrategi bør utvilsomt eies av ledergruppen og ikke IT-avdelingen eller markedsavdelingen.

All data samles på ett sted med en Data lake

Mengden data vokser eksponentielt i alle bransjer. For norske bedrifter representerer den voksende datamengden en ny utfordring, men også nye muligheter.

Alle moderne bedrifter ønsker å ta informerte, data-drevne beslutninger på tvers av avdelinger på en rask og trygg måte.

En data lake er et felles arkiv der alle data lagres i sitt naturlige råformat.

En typisk data lake inneholder:

  • Strukturerte data fra relasjonsdatabaser hvor data er organisert som rader i tabeller (f.eks SQL)
  • Semi-strukturert data (f.eks CSV-filer, logger, XML og JSON)
  • Ustrukturerte data (f.eks sosiale medier, e-post, dokumenter og pdf-filer)
  • Binære data (f.eks bilder, lyd og video)
Et eksempel på en data lake-skisse fra vår egen virksomhet.

All data på ett sted med egen data lake

Det er mange fordeler med å samle all data på ett sted. Mye handler om fleksibilitet:

  • Du kan skape innsikt fra alle typer datakilder.
  • Du lagrer rådata og trenger dermed ikke ha alle problemstillingene du ønsker besvart klare i forkant.
  • Ubegrenset antall måter å analysere dataene på.
  • Eliminering av data-siloer.
  • Demokratisert tilgang til data på tvers av organisasjonen.

En data lake i kombinasjon med data science

En data lake må ikke forveksles med et datavarehus. En data lake er som et stort basseng med rå-data fra alle tenkelige og utenkelige kilder, der formålet ennå ikke er definert. Et datavarehus er er derimot et lagringssted for strukturerte, filtrerte data som allerede er behandlet for et bestemt formål. Et datavarehus vil typisk samle data fra bedriftens økonomi-, ERP- og CRM-system. Dataen fra et datavarehus vil med andre ord være naturlig å inkludere i en data-sjø.

Med en data lake får man som nevnt samlet all data på ett sted, men den må også bearbeides for å skape forretningsverdi – enten det er i form av rapporter, visualisering, analyse eller automatisering.

Kunnskapen om hvordan man utnytter dataene blir ofte betegnet som Data Science. I denne sammenhengen brukes alt fra tradisjonell analyse til kunstig intelligens i form av maskinlæring og dyp læring.

Lønnsom bruk av data

Det er mange avdelinger i bedriften som kan ha glede av et slikt initiativ. Hvordan en data lake og tilhørende bruk av data kan bidra til økt innsikt vil variere fra bedrift til bedrift og avdeling til avdeling, men la oss se på noen eksempler:

  • Markedsførere kan predikere sjanse for kundefrafall, optimalisere salgsaktiviteter på tvers av kanaler og estimere hvilke prospekter som mest sannsynlig vil kjøpe. Personalisert markedsføring på tvers av kanaler blir også mer presist.
  • En butikkjede kan finne nye mønstre i hva slags produkter som kundene kjøper sammen. Gjerne fordelt per ukedag eller årstid. Dette kan igjen påvirke innredning av butikk, sortimentstrategi og markedsføring.
  • Innkjøp kan gjøres mer effektivt, da man får mer presise prediksjoner på omsetning og unngår for store varelager eller utsolgt-situasjoner.
  • Et energiselskap kan foreta kritisk vedlikehold i perioder med forventet lave strømpriser.
  • Finansbransjen kan bruke innsikten for å predikere fremtidig kursutvikling på fond og aksjer basert på en rekke faktorer.
  • Transportselskaper kan knytte eksterne GPS-, vær- og veiarbeidsdata sammen med intern informasjon om bemanningsnivå og tilgang på kjøretøy for å optimalisere kjøreruter.

Gyldendal-konsernet satser på egen data lake

La oss ta et eksempel fra vår egen kundeportefølje og se hvordan man kan bygge en data lake og bruke den i praksis.

Sannsyn har i lang tid hatt gleden av jobbe med ARK Bokhandel, der vi har hjulpet kjeden med søk og personalisering. I senere tid har vi også jobbet med morselskapet Gyldendal ASA. Mens vi i første fase “bare“ analyserte data fra ARKs nettbutikk og fysiske butikker, bygger vi nå sammen en komplett data-sjø.

I prosjektet har vi med sammen med ulike samarbeidspartnere bygd en data lake for hele konsernet og utviklet en data-strategi som gjør at Gyldendal nå lett kan stille teser og teste disse mot data-settene som er samlet og få raske svar. Det er også mulig å generere rapporter og automatisere løsninger for å skape kontinuerlig verdi.

Løsningen bruker flere forskjellige metoder for å skape verdi ut av dataene. Det strekker seg fra vanlige statistiske analyser av store data-mengder til mer avansert bruk av kunstig intelligens i form av maskinlæring og dyp læring basert på nevrale nettverk.

I dette tilfelle ble data-sjøen satt opp i Azure, men det er ingen hindring å benytte sky-løsninger fra AWS eller Google.

La oss sammen bygge en data lake og skape konkurransekraft!

Ta gjerne kontakt med Sannsyn om du ønsker å vite mer. Vi kommer gjerne på besøk og diskuterer temaer som:

  • Hva vil det egentlig si å være en «datadrevet bedrift»?
  • Hvordan skape forretningsverdi basert på data?
  • Hvordan går man frem teknisk sett for å bygge en data-sjø?
  • Hvordan jobbe med kultur og opplæring for å gjøre bedriften mer datadrevet?
  • Vi hjelper gjerne også til med datavisualisering og dataanalyse, slik at dere fått tolket og formidlet all deres innsamlede data.