Amazon inntar Norden: Hva kan norsk næringsliv lære av teknologi-giganten?

I dag er Amazon verdens største nettbutikk. Nå står Bezos klare til å satse i Norden. Nettbutikken fremstår enn så lenge som litt uferdig. Mens amerikanerne jobber med å luke ut de verste barnesykdommene, kan vi gruble litt på hva som har gjort Amazon så store og prøve å forstå hvordan man kan konkurrere med denne typen selskaper.

1) Data skaper konkurransefortrinn. Da Jeff Bezos lanserte Amazon, var visjonen å skape «verdens mest kundesentriske selskap». For å lykkes har Bezos alltid vært opptatt av å utnytte tilgjengelige data. Med en enorm kundeportefølje, et velutviklet lojalitetsprogram (Amazon Prime har passert 150 millioner medlemmer), et gigantisk produktutvalg (vel 600 millioner produkter) og en astronomisk omsetning (280 milliarder dollar i 2019), er Amazon i stand til å danne seg svært komplekse bilder av individuelle kunders interaksjons- og kjøpsmønstre. All denne dataen bruker Amazon blant annet for å gi brukerne svært gode produktanbefalinger og et relevant produktsøk. De skaper en kundereise hvor kunden får en subtil og god følelse av å kjenne seg igjen. Det gir en trygghet som leder til gjenkjøp.

Dette utnytter selskapet også i Amazon Prime. For å forstå kraften i lojalitetsprogrammet er det interessant å lese NRKs utenriksreporter Tove Bjørgaas korrespondentbrev fra USA fra mars 2018: “Jeff Bezos selger mye mer enn bøker. Mitt liv har han snart full kontroll over…Angsten har allerede festet seg for hvordan Amazon-abstinensene vil arte seg når jeg flytter til Norge om noen måneder…Når en er hekta, også kalt prime-kunde, hos Amazon får en nemlig det meste levert på døra i løpet av en dag eller to.” Med utgangspunkt i data er ikke kraften i Prime lenger bare subtil. Koblet med verdensledende logistikk er den svært verdifull for kundene.

2) Ledere som selv driver innovasjon. I rapporten “How Tech CEOs Are Redefining the Top Job” (2020) konkluderer forskerne med at topplederne i de mest suksessfulle selskapene i verden ikke bare jobber strategisk. De er også innovatører, kunnskapstørste og engasjert i praktisk arbeid i bedriften. Forskerne trekker blant annet frem Jeff Bezos og hvordan han personlig har engasjert seg i Amazons innovasjonsarbeid (Bezos var blant annet svært involvert i utviklingen av designet på selskapets populære ebok-leser Kindle). Per 2018 hadde Jeff Bezos personlig vært involvert i 155 patenter i selskapet. Tilsvarende egenskaper fant man hos Larry Page og Sergey Brin fra Google, Steve Jobs (Apple) og Bill Gates (Microsoft).

3) Kultur for å feile. Et av Jeff Bezos mange kjente sitater er følgende: “If you’re going to take bold bets, they are going to be experiments. And if they are experiments, you don’t know ahead of time if they are going to work.” Få selskaper har eksperimentert og feilet så mye som Amazon. Smarttelefonen First Phone, reiseportalen Destiations og nettbutikken Endless.com er eksempler på løsninger Amazon har lansert med bravur og som senere har blitt lagt ned. Nedleggelser og feil gjør vondt, men det er også en naturlig del av det å være et innovativt selskap. En sjelden gang treffer man blink og da er oppsiden enorm.

Noen ganger blir også små eksperimenter og interne forbedringer til noe uventet stort. For eksempel var Amazon Web Services kun ment som et prosjekt for å forbedre selskapets interne løsninger. I dag er “AWS” blitt en økonomisk gullgruve for Jeff Bezos.

Denne kulturen for å våge og feile er også understøttet av en effektiv beslutningskultur. En beslutning som kan reverseres uten store konsekvenser, kan tas fort og testes. Bare store beslutninger som i følge Bezos er “enveis dører” trengs å tas sakte og grundig. Det gjør at selskapet klarer å bevege seg raskt på tross av sin størrelse.

4) Plattform som forretningsmodell. Amazon, Microsoft, Alphabet, Facebook og Apple er til sammen nå verdt 7 500 milliarder dollar (til sammenligning er alle børsnoterte selskaper i Europa verdt 8 900 milliarder). Et fellestrekk hos de nevnte selskapene er at alle i hovedsak har en plattformbasert forretningsmodell, der produsenter/leverandører og konsumenter kommer sammen og skaper verdi for hverandre på en felles markedsplass. Se for eksempel på Amazon. Det hele begynte som en liten bokhandel på nett. I dag har selskapet 600 millioner produkter i sitt sortiment som leveres fra to millioner underleverandører.

Det som gjør digitale markedsplasser så spesielle, er at de bruker internett-teknologi for rask spredning i markedet – og maskinlæring for å analysere enorme mengder data som igjen gjør det mulig å skape presisjon og relevans for alle i nettverket. I tillegg utnytter de åpen innovasjon når nettverket er stort nok, slik at eksterne aktører selv kan tjene på bygge verdi inn i plattformen. Plattform som forretningsmodell utkonkurrerer på denne måten tradisjonelle verdikjeder fordi de er mer effektive i kundedialogen og kundereisen. Å forstå hvordan plattformer fungerer og hvordan man kan konkurrere med dem, blir stadig viktigere.

Også her i Norge har vi selskaper som bruker plattform-strategier for å utfordre markedet, slik som Vipps, Finn.no, Mittanbud.no, Gelato, Nabobil, Folkeinvest, Bookis, Luado, Toolpusher, SurplusHub, Talerlisten.no og Inzpire.me. Utfordringen er at de fleste henvender seg til et lite norsk marked, noe som gjør det vanskelig å få størrelse på nettverket og samle nok data.

Klare for Norden. Et av verdens mest verdifulle selskaper er på vei inn i Norden. Det vil få store konsekvenser for norsk næringsliv. La oss ta dem på alvor, men også forsøke å lære av den amerikanske teknologi-giganten.

Bilde i denne artikkelen er tatt av Lukas fra Pexels

Forretningsmodellen som ryster en hel verden

I 2007 stod Nokia, LG, Samsung, Motorola og Sony Ericsson samlet for mer enn 90 prosent av inntjeningen i mobiltelefonmarkedet. Åtte år senere var kun Samsung igjen på markedet. 

Mens de nevnte mobilselskaper var mest opptatt av å lage best mulig telefoner og optimalisere sine salgs- og distribusjonskanaler, fokuserte den lille utfordreren Apple mest på markedsplassen Apple App Store der interne og eksterne utviklere kunne tilgjengeliggjøre sine app’er. Resultatet kjenner vi alle: Apple er i dag et av verdens mest verdifulle selskaper – med cirka 2 millioner app’er i sitt økosystem og totalt vel 1,5 milliard solgte telefoner.

Liknende historier finner vi i selskaper som Google, Facebook, Uber, Airbnb, eBay, Spotify, Alibaba, Upwork, Zalando, Baidu, LinkedIn, Hotels.com og YouTube.

Nettverkseffekter

Suksessoppskriften er den samme hos dem alle. De er alle såkalte «plattformer», der produsenter og konsumenter kommer sammen i interaksjoner som skaper verdi for begge parter. 

Se for eksempel på Airbnb: Jo flere huseiere som leier ut sine hytter, leiligheter og hus på Airbnb, jo mer attraktivt blir det for de som skal leie da utvalget øker. Og jo flere som vil leie, jo mer attraktivt blir det å leie ut via plattformen. Nettverkseffekten er formidabel.

Slike mekanismer er ikke noe nytt. I gamle dager møttes bønder, fiskere og jegere på de lokale markedene. Den gangen, akkurat som i dag, var et rikt utvalg kjøpere og selgere nødvendig for å få et velfungerende marked. I moderne tid har kjøpesentrene og de store handlegatene gjort suksess med liknende konsepter der butikker og kunder møtes.

Men ingenting kan måle seg med det som skjer i disse dager. Takket være internett, endrede forbrukervaner og ny teknologi har plattform som forretningsmodell blitt en «game changer»; seks av verdens ti mest verdifulle selskaper baserer seg i dag på en plattformstrategi.

Nettverk, maskinlæring og åpen innovasjon

Essensen i de moderne plattformene er at de raskt skaper nettverk på en effektiv måte ved hjelp av internett-teknologi. I parallell optimaliserer de plattformene ved å utnytte all dataen som genereres i nettverket. Dataen utnytter de ved hjelp av maskinlæring, slik at de kan skape best mulig presisjon og relevans i alle koblingene i nettverket, til glede for både produsenter og konsumenter i plattformen.

I tillegg utnytter de åpen innovasjon når nettverket eller markedsplassen er stor nok, slik at eksterne aktører selv kan tjene på bygge verdi inn i plattformen. Et eksempel på dette er hvordan Apple etablerte App Store og motiverte alle verdens utviklere til å skape verdi i Apples økosystem ved å lage apper med all verdens funksjonalitet.

Kraften til de moderne plattformene er allerede svært synlig i varehandelen. I første digitaliseringsfase ble de fysiske butikkene gradvis utkonkurrert av netthandelen. Nå utkonkurreres nettbutikkene igjen av store markedsplasser som Amazon, eBay, Alibaba og Zalando. 

I tiden som kommer vil finans-, utdanning-, energi- og helsesektoren oppleve lignende omveltninger. På sikt vil plattformene utfordre alle informasjonsintensive industrier.

Plattform som forretningsmodell

Plattform brer om seg over hele verden og som forbrukere forholder vi oss til dem daglig. Likevel snakker vi her i Norge lite om plattformene som en mulig forretningsmodell. 

Riktignok har vi selskaper som Vipps, Finn.no, Mittanbud.no, Gelato, Nabobil, Hyre, Nettbil, Folkeinvest, Cake it easy, Bookis, Live International, Luado, Tise, Fjong, Villoid, Toolpusher, SurplusHub, Talerlisten.no, Inzpire.me og Let’s Deal, men de er få og mange av dem er fortsatt umodne bedrifter. De fleste sliter også med at de henvender seg til et lite norsk marked, noe som gjør det vanskelig å få størrelse på nettverket og samle nok data til å skape en fullkommen plattform. 

Å skape velfungerende plattformer er ikke enkelt. For å lykkes kreves det kunnskap om plattform-økonomi og mye hardt arbeid, men den som intet våger, intet vinner. Bare spør Mark Zuckerberg og Jeff Bezos.