Morten Krogh-Moe: – Dagens norske butikkjeder har mye å lære av formel 1-guru Niki Lauda

Da Formel 1-ikonet Niki Lauda for første gang testkjørte hos Ferrari, spurte Piero Ferrari, sønnen til eier Enzo Ferrari, om hva Niki syntes om bilen.

– Bilen er dritt, svarte Niki.

Piero som skulle oversette for sin far Enzo, svarte at «du kan ikke si det om bilen til min far. Han vil kaste deg ut! Si heller til ham at den ikke er så bra. Det høres litt bedre ut».

Det hele endte med at Ferrari-eieren ble skikkelig forbannet, men Niki Lauda ble ikke kastet ut.

Niki Laudas suksess som Formel 1-fører skyldtes ikke bare hans unike kjøreferdigheter, men også hans ekstremt metodiske tilnærming til bil-mekanikk. Lauda erkjente at for å vinne måtte man hele tiden forbedre bilen. Han ville fjerne vekt om mulig og justere dempere og stag, der han følte det nødvendig. Han hadde derfor alltid en tett dialog med sine mekanikere.

Se Morten Krogh-Moe fra Sannsyn fortelle mer om Niki Lauda:

Blir kvernet i stykker

Pressen gav Niki Lauda etter hvert kallenavnet «The Computer Brain».

Erkjennelsen er at om to tilsynelatende like biler kjører på en bane og den ene går ett sekund fortere per runde, vil man bli kvernet i stykker over tid. Det kan riktignok se ut som man fortsatt er med i racet etter 1-2 runder (konkurrenten ligger da kanskje bare et ett sekund foran), men etter 30 runder ser ikke føreren lenger konkurrenten når han kommer opp på langsiden.

Dagens norske butikkjeder har mye å lære av Niki Lauda. Kundedialogen hos de beste har beveget seg vekk fra massekommunikasjon og enkel segmentering til en datadrevet og kundesentrisk kundereise hvor 1-1-kommunikasjon og perfeksjon står sentralt.

Vekk fra en menneskelig tilnærming

Et vesentlig element i dette skiftet er at man beveger seg fra en menneskelig tilnærming til en automatisert tilnærming som leverer bedre presisjon med automatisert kundekommunikasjon basert på data og maskinlæring

Selskaper som Amazon.com, Spotify, Apple, Zalando og Netflix har vært gode forbilder, men de er ikke lenger alene. Stadig flere store internasjonale selskaper jobber slik.

Vi ser en endring også her i Norge, men ambisjonene er ofte små og metodene gammeldagse. På kort sikt går det greit, men over tid vil avstanden bare bli større og større. Konkurs-raset vi nå ser i norsk varehandel er en sammensatt problemstilling, men mye handler utvilsomt om manglende evne til å skape relevans for kunden.

Fra segmentering til personalisering

Så hva kan norske bedrifter gjøre for å skape virkelig gode og relevante kundeopplevelse?

Mye handler om «personalisering» – eller det noen forbinder med uttrykk som «personifisering», «1-til-1-kommunikasjon», «personalisert kundedialog», «CRM» eller «analytisk drevet kommunikasjon» (kjært barn har mange navn!).

Personalisering i sin enkleste form, er at man bruker noe man vet om en kunde for å gjøre en form for kommunikasjon unik. Nyhetsbrev der mottaker gjerne omtales ved fornavn («Hei Kari! Her er et nyhetsbrev til deg»), nettbutikker som husker tidligere ordre og tilpasser innhold til dette og musikk-strømmetjenester som vet hva vi vil høre på, er typiske eksempler.

På samme måte skaper bankene og telecom-selskapene en hyggelig opplevelse når de umiddelbart klarer å identifisere kunden som ringer til kundeservice-avdelingen.

Dette er gode tiltak, men ikke noe unikt og noe de beste har gjort i flere tiår. Alt det krever er litt kundedata i kombinasjon med noen enkle filter og regelsett.

Vi må heve oss mange hakk

Nei, når vi snakker om personalisering, må vi heve lista mange hakk.

Når vi snakker om total personalisering, mener vi at innholdet ikke bare skal være fullstendig tilpasset mottakeren, men også leveres til riktig tid og i riktig kanal. Maskinlæring og automatisering står her helt sentralt.

Se for deg en forbruker som besøker din nettbutikk, der vedkommende umiddelbart blir presentert for innhold som samsvarer med tidligere historikk. Vi snakker ikke da bare om personaliserte produktanbefalinger, men også personaliserte bannere, personalisert søk og personaliserte artikler. Alt innhold kan og bør personaliseres.

Alt basert på store mengder data (om både deg som kunde, men også kunder som ligner på deg) som oppdateres i sanntid – der data er samlet inn fra både nett og fysisk butikk – og deretter presentert på rett sted til rett tid.

Utviklingen går for sakte

For flere år siden skrev vi et innlegg om hvordan norske ehandlere og konsulenter sliter med å ta innover seg at kundereiser må personaliseres (E-handelsbransjen i Norge går på treski). Siden den gang har vi sett tegn på bedring, men det går for sakte. Norske markedsførere og kompetansemiljøer som jobber med varehandel fokuserer altfor lite på personalisering. Markedsføring, innsikt og analyse bygges i for stor grad med gammeldags metoder som segmentering, personas og CRM-basert kundedialog.

Norsk varehandel sliter. Utfordringen er sammensatt, men vi er helt sikre på at manglende relevans i markedsføringen er en betydelig utfordring. Hos Amazon kommer i dag 35 prosent av alle kjøp som et resultat av personlige anbefalinger. Det bør være en vekker.

Norske butikkjeder og deres rådgivere må ta grep. Det ville i alle fall Niki Lauda gjort.

– E-handelsbransjen i Norge går på treski

I ski-VM i Falun i 1974 var 30 kilometeren åpningsdistansen. Før rennet var det norske herrelaget utropt som verdens beste tremilslag.

Alle de norske løperne gikk åpningsdistansen på treski, mens mange av de utenlandske konkurrentene hadde begynt å ta i bruk glassfiberski. På vått føre vant svensken Thomas Magnusson på glassfiberski. 10 av de 15 de beste gikk på glassfiber, mens de norske var bundet til treski gjennom skipoolen. Oddvar Brå ble beste norske på 8. plass. Denne historien har mange likhetstrekk med e-handel i Norge i dag. Etablerte metoder, kompetanse og rådgivningsmiljøer tar tid å endre. I en årrekke har segmentering vært hemmeligheten bak vellykket markedsføring og det er fortsatt den vanligste tilnærmingen for å forstå kundene sine i e-handel i Norge. Markedsføring har på mange måter vært historien om stadig mer sofistikert segmentering, men det har skjedde et skifte.

Segmentering gir ikke full effekt

Segmentering er et verktøy for å forenkle komplekse sammenhenger for å øke effekten av sin kommunikasjon med kunder. Det hjelper mennesker i markedsavdelingen til å gjøre seg nytte av all den markedsinformasjonen de har tilgjengelig. I enkleste form tar man markedet eller kundegruppen sin og deler dem inn i undergrupper basert på antatte egenskaper gjerne knyttet til relasjonen til merkevaren, produkter eller tjenester. Innen e-handel brukes de forskjellige segmenteringsmetodene til å raffinere og effektiviser kundereisen og «marketingmix’en», men også ved utformingen av egne nett-, mobil-sider og nyhetsbrev.

De senere årene har det foregått en parallell utvikling rundt kundeforståelse i form av personalisering. Denne utviklingen er drevet frem av kraftigere og mer avansert teknologi. Personalisering innen e-handel er ikke å kommunisere til segmenterte grupper, men til hver enkelt kunde. Hvert individ er et segment. Det omtales ofte som én til én-markedsføring, fordi bedriftens nettside, mobilapp og nyhetsbrev er skreddersydd spesifikt mot hver enkelt forbruker. Personalisering er et middel for å møte kundens individuelle behov mer effektivt, det gjør digitale flater mer relevante for den enkelte kunden, øker dermed kundetilfredsheten, sannsynligheten for gjentatte besøk og konverteringen. Personalisering er drevet av maskinlæringsteknologi slik at e-handelsbedriften kan drive én til én kommunikasjon i sanntid, med alle sine kunder, selv om det er en million av dem.

60 prosent av all økning innen e-handel

Amazon er en av de store driverne innen e-handel. I 2015 tok de 60 prosent av økningen i e-handel i USA. Dette er mye basert på at de lar andre handelsbedrifter selge sine produkter på sin plattform, men samtidig hjelper det dem å lære sine kunder å kjenne enda bedre; deres visjon er å være «earth’s most customer-centric company». De konkurrerer altså på å være kundesentriske. Amazon står bak mange avanserte teknologiutviklinger, men deres viktigste ressurs er kunnskapen om hvilke produkter individuelle kunder kjøper og teknologien til å utnytte den dataen i sitt økosystem.

Siden mange andre aktører også selger sine produkter gjennom deres plattform er Amazon i stand til å danne seg svært komplekse bilder av individuelle kunders interaksjons- og kjøpemønstre. Denne forståelsen utnytter Amazon til å personalisere hver individuelle kundereise ved hjelp av automatisering drevet av personaliseringsteknologi.

Hver kunde får i alle Amazons kanaler primært presentert produkter som er relevante akkurat for dem. Internasjonalt har Amazons vært en ledestjerne for personalisering innen e-handel og det har flyttet konkurransen fra segmentering til personalisering. Da Netthandel.no i vinter spurte 1001 norske forbrukere «hva heter den nettbutikken du sist handlet i?» var det den tyske nettbutikken Zalando som gikk av med seieren. På samme måte som Amazon tar altså Zalando markedsandeler i Norge og også de satser tungt på personalisering gjennom egen research-avdeling.

Lite innovasjon i norske rådgivingsmiljøer

Samtidig er altså norsk e-handel og kompetansemiljøer som driver rådgivning i bransjen altfor lite opptatt av personalisering. Det fokuseres oftest på innsikt og analyse med metoder som segmentering, personas og CRM basert kundedialog. Alle nyttige metoder, men dette er metoder som tar utgangspunkt i segmentering. Så mens ledende internasjonale aktører har full fokus på glassfiberskiene, går fortsatt mye av e-handelbransjen i Norge på treski.

Det at segmentering fortsatt dominere såpass hindrer at norske e-handlere setter personalisering først. Dette fører nok til at mange innen norsk e-handel mister markedsandeler for man klarer ikke være konkurransedyktige på personalisert kundereise basert på segmentering. Det er som da de norske skiløperne på 70-tallet ble hindret i å gå fra treski til glassfiber ski av skipoolen, siden skipoolen bare hadde treski. For den norske langrennseliten, både herrer og damer, var VM i Falun i 74 en stor nedtur og det krevde innsats å ta igjen tapt terreng. De nye skiene krevde ny kunnskap om både skivalg og smøring. Dette er noe norske e-handel også må ta innover seg i et stadig mer internasjonalt konkurransebilde hvor konkurrentene går på glassfiber. Kundene er ikke så opptatt av landegrensene, men av kundereisen.

De ledende internasjonale e-handelsaktørene satser maksimalt på personalisering. Det gjør at også norske e-handlere må fokusere på ny teknologi og ny kompetanse.

Bildet er tatt av Simon Matzinger fra Pexels.